Emo- og gothkulturen og dens hang til det melankolske er rammeverket for Young Girls in Black. Jeg får assosiasjoner til fremmedgjort ungdom som sett i amerikansk film, særlig hos Gus Van Sant og Gregg Araki. Filmen begynner med Noémies mislykkede selvmord og venninnen Priscillas kjærlighetssorg. De er to unge jenter som dyrker hverandres misere, og det er Noémie som trekker Priscilla med seg. I et foredrag for klassen svermer de over den tyske forfatteren Kleists poesi og selvmord. De sjokkerer sine medkarakterer i filmen som de sjokkerer oss.

Filmen kan virke provoserende på mange. Emoer og gothere vil nok både kunne føle seg stigmatisert fordi kulturen er så sterkt koblet til suicidale tendenser. Men samtidig er dette skildret med en realisme som igjen vil provosere andre, fordi den nesten romantiserer selvmord, men bare nesten. Filmen unnskylder ikke, den bortforklarer ikke, men den viser – med respekt.

Ola Lund Renolen

33 medlemmer skal se denne filmen.

Logg inn for å kommentere eller registrer deg