Ingen vanlig DVD

Visste du at filmene du ser på en filmfestival ofte er en stor rull med flere hundre meter film, og at den sannsynligvis kommer fra andre siden av jorden? Å skaffe en film til Kosmorama er kanskje ikke så enkelt som man skulle tro.

For å finne gode filmer til festivalen, reiser såkalte
kuratorer fra Kosmorama rundt om i verden. Årets filmfestivaler
som Cannes, Toronto og Berlin blir besøkt, filmer blir sett og
vurdert, og kanskje plukket ut som en aktuell kandidat til neste
års festival. I år har vi to kuratorer: Elena Pollachi som velger ut
asiatiske filmer, og festivaldirektør Ola Lund Renolen (bildet). 

I månedene før Kosmorama dukker det også opp tips om filmer,
fra folk både innad i og utenfor festivalen. Disse bestilles det da
en liten screener (kopi på DVD) av slik at den kan sees og vurderes.
Det hender også distributører sender screenere av filmer de ønsker
at festivalen skal vise. Er den aktuell for oss blir den lagt til listen
over ønskede filmer som skal forespørres.

Begynner tidlig

- Siden festivalen i Berlin ligger rett før oss i løypa, kan filmer som blir vist her for eksempel bli svært aktuelle norgespremierer for oss. De første årene hadde hver kurator sitt tema å velge film til. Etter hvert utviklet man seg i hvert sitt spor, og det henger nok igjen ennå.

- Når man har vært med å arrangere en filmfestival i noen år, utvikler man også en nese for filmer som tiltrekker oppmerksomhet. Likevel er det fortsatt en utfordring å sette opp et festivalprogram som folk er interessert i, sier Renolen, som også har hovedansvaret for programmet.

Jobben med å skaffe neste års festivalfilmer starter gjerne så snart årets festival er over, ofte før; om en ønsket film ikke er tilgjengelig i år av flere årsaker, kan den likevel være svært aktuell neste år.

Kino foran festival

Når listen med ønskede filmer er klar, er det opp til bookingteamet, som består av Ola, Jan Wilhelm Andersen, Torbjørn Grav og Svein Inge Sæther, å få tak i dem. De deler de aktuelle filmene mellom seg etter hvilket selskap de kommer fra; hver av de fire har ”egne” selskap. Men å få filmene til Trondheim er ikke helt problemfritt.

- Mangel på ressurser som økonomi er klart de største utfordringene man møter her I starten hender det også at salgsagentene er litt tilbakeholden med å gi tillatelser. De vil heller selge til kinoer enn festivaler, og helst til norske distributører, forteller Renolen.

- Det er ikke bare å ringe og si at jeg skal ha en film. Først må distributøren kontaktes, og det er ikke alltid de skjønner engelsk, eller i det hele tatt svarer på forespørslene, utdyper Jan Wilhelm Andersen.

Fra festival til festival

Likevel går det stort sett bra, forteller han videre, og når salgsagentene har gitt sitt ja, begynner jobben med å skaffe de fysiske kopiene. Og det er ikke en vanlig, liten dvd som kommer i posten. Filmene sendes ofte på opptil flere store ruller som må teipes sammen til én, slik som på bildet. Etter at den har vært på norgesbesøk, skal den sendes videre så fort som mulig, for å nå neste festival i rekka.

Jan Wilhelm og Torbjørn jobber også som printkoordinatorer, som vil si at de har ansvaret for nettopp dette.

- Utfordringen er å samarbeide med de andre festivalene, siden filmen som regel befinner seg på en annen festival et sted i verden når vi skal ha den. I tillegg er det ofte en annen festival som skal ha den like etter oss, for eksempel i Hong Kong. Da må vi passe på å få sendt den ut i riktig tid, ta hensyn til toll og lignende. Men ettersom nettverket utvider seg blir det enklere for hvert år, forteller Andersen.

Som et sjeldent band

Og nettverket er noe av det mest artige med jobben, synes han. Det holdes løpende kontakt med distributører og festivaler over hele verden, som i Praha, Hong Kong og Miami. Slik kan en filmbooker også lete litt selv blant filmskattene.

- Det er artig å oppdage filmer, nye som gamle, og noe for enhver smak. Det blir som å se et sjeldent band, avslutter han.

 

Skrevet av: Bjørnhild Vigerust

Tweet