Enda er det sånn at alt for mye i denne verden avgjøres, både på makro og mikronivå, i forhold til hva er det som lønner seg for meg nå, hva er det som støtter våre interesser akkurat nå.
Alt for lite i verden avgjøres på en prinsipiell bakgrunn av hva som er rett, oppleves som nøytralt rett og med en global rettferdighet hevet over en overskuelig interessesfære.
Jeg er så naiv at jeg tror at en kollektiv fornuft som er global vil seire. Det kan sikkert ta tid, kanskje 100 år. Men jeg er bombesikker på at mine oldebarn vil se på vår generasjon og tenke - hvordan var det mulig at vi godtok de ekstremt store forskjellene på fattig og rik, og gjorde så lite for å ordne opp. Jeg er sikker på at de vil sammenligne det med slaveriet, holocaust og andre overgrep mot menneskeheten opp igjennom historien. Så vil de si det samme som vi sier nå, men det var en annen tid, de visste ikke bedre – så vil de være litt stolte av forfedrene sine tross alt.

Derfor er jeg naiv og er stolt av det. Så stolt at jeg blir kynisk og beregnende med min prinsipielle naivitet.

Min naivisme må ikke forveksles med utopismen. Det holder ikke med bare gode intensjoner i bunn heller. Historien er mer enn full av gode intensjoner som er blitt despotier, diktaturer og proletarisk undertrykkelse.
Verden og livet er vanskelig og komplisert. Vår største forbrytelse er å late som om det ikke er det. Det er kun tre ting som kan bringe verden videre kunnskap, kunnskap og kunnskap. En vei til mer kunnskap er å reise, se ting og snakke med folk for å få egenerfarte opplevelser som alle er små sannheter i det store puslespillet virkeligheten.

En annen måte er å besøke en filmfestival. La verden komme til deg der du halser mellom salene og ser filmer fra Kina, Thailand, Afghanistan, Midt-Østen, Kypros, Georgia, Belgia, Danmark, Estland, Egypt, Algerie, Sør Afrika, Argentina, Chile, Honduras, Mexico, USA og Kanada. Mange små fiksjonsbiter, sannheter som utgjør et større bilde enn det du ser på dagsrevyen og i løssalgspressen hver dag.
Her slår naivismen min inn igjen. Jeg tror faktisk at det nytter. Jeg tror faktisk at verden har et potensiale i seg til å bli et bedre sted om flere tar del i disse små historiene i det store puslespillet. For fremtidens del burde alle fått billetter til filmfestivaler på blå resept – så naiv er jeg.

Jeg tror ikke de markedsliberale kreftene kan lure seg unna ansvaret for finanskrisen. Man er ikke prinsipiell markedsliberalist først og fremst fordi det vil gavne hele verden. Jeg tror det rett og slett ikke – så naiv er jeg ikke, det finnes grenser.
Jeg tror ikke på de edle hensiktene til kreftene bak invasjonen i Irak. De ble kvitt Saddam, det står det respekt av, men det var ikke motivet. Det tror i hvert fall ikke jeg – så naiv er jeg ikke.