Men at det er en veldig bra film betyr ikke at det er en film alle vil få like stort utbytte av. Først og fremst fordi filmen varer 3 timer, og har du litt vanskeligheter med å skille en japaner fra en annen så kan den svære rollelisten virke litt forvirrende. Tilslutt må jeg også påpeke at spesielt den første halvtimen av filmen er mer som å se en dokumentar du kunne switchet innom på History Channel. Med voice-over, autentiske filmer og bilder og presentasjon av mye tall og fakta (var et par som forlot filmen tidlig, om det skyldes innledningen spesielt kan jeg bare spekulere i).

For min del trodde jeg at filmens mer tradisjonelle fiksjondel ville dukke opp da Tak Sakaguchi (kjent fra bl.a. Versus, Alive og Azumi 2) dukket opp i en rolle. Tak har ikke så fremtredende rolle som jeg skulle tro, men gradvis trekkes vi inn i den en mer dramatisert virkelighet.

Det er Japan i 1971. De verste studentopprørende i kjølevannet av misnøye med staten, USA og kapitalismen eskalerer i opprettelsen avstadig flere venstreradikale grupperinger som starter sine egen versjoner ?væpna revolusjon?. Som nordmann har jeg jo selvfølgelig hørt om tilsvarende strømninger i Norge med akp-lm og lignende bevegelser men alt dette blekner virkelig sett mot den historien som avdekkes i United Red Army (og disse var i utgangspunktet ikke de verste av de kommunistiske grupperingene i Japan engang).

Som nevnt følger du en hel bande med slike unge ?studenter turned aktivister/terrorister?. Spesielt tett følger vi perioden med sammenslåing av to grupperinger til United Red Army (Reng? Sekigun) og dens endelike med en berømt gisselsituasjon i 1972, bedre kjent som Asama-Sansõ situasjonen.

Denne filmen tar ikke bare for seg en dramatisk og i lite grad kjent historie fra Japans mer skyggefulle side, den er også en ypperlig studie i ideologi dratt til det ekstreme - det ekstreme onde.

For meg er dette kanskje en av de beste antikommunistfilmene jeg har sett, men filmen tar i det hele tatt for seg hvor alvorlig en simpel og idealistisk tanke kan dras til det ekstrem og i ytterste konsekvens rettferdiggjøre tortur, drap, ja alt du måtte tenke deg egentlig. Sånn sett kan man trekke paralleller til dagens terroristgrupperinger som sloss for en ?mer rettferdig verden?. To av de mest fremtredene karakterene,  Mori og Nagata (spilt av Go Jibiki og Akie Namiki), viser frem det jeg ser på som motbydelige eksempler på slike ideologiske ledere. Nå skal jeg ikke nekte for at regissør Wakamatsu sikkert har tatt seg noen kunsteriske friheter angående det å fremstille historiske hendelser - men jeg tviler ikke på at virkelighet var like sterk og brutal som det vi ser på lerretet.

Dette er en sterk film. Torturscener forekommer, men her er det ikke snakk om ?filmversjoner?  - bare enkel og brutal vold, ofte med døden til følge. Filmen er strødd med gode skuespillerpresentasjoner og sterke og emosjonelle scener. Orker du tre timer japansk film? Vil du se menneskenes ideologi forvrengt til noen helt horribelt? Ja da bør du, nei, da SKAL du se denne filmen!