Det er i alle fall det den ikke videre pene, og noe tilbakestående Louise foreslår. Og som sagt så gjort. Den hun leier inn til å gjøre jobben er Michel - en mann hun finner i det han mister pistolen sin på bakken. Og det burde kanskje være et hint. Men som sagt er ikke Louise spesielt smart hun heller.

Disse to utgjør i alle fall en ikke akkurat overkompetent dødelig duo i det de setter ut for å finne og få drept den som er ansvarlig for fabrikkens nedleggelse. Eller.. egentlig er det vel de enorme personlige problemene begge to drasser rundt på som er det aller største problemet. Det er duket for en oppvisning i komisk inkompetanse og helt absurde personligheter som får deg til å le om og om igjen. I tillegg har de to begge hver sin finurlige bakgrunnshistorie som etter hvert dukker opp. Louise-Michel er en film med mye god svart fransk absurd humor (som er en mindre intens og irriterende versjon av den britiske).

Jeg innser at jeg nå nesten høres ut som en reklameplakat for denne filmen, men det er den egentlig verdt. En av de filmene jeg vurderer å stemme på til publikumsprisen.