Nå skal det sies at jeg vokste opp med wrestling som en del av tv-underholdningen på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. Således hadde jeg et nært forhold til Hulk Hogan, Rodney Rodney Piper, Randy ?Macho man? Savage, Yokosuna, The Undertaker og alle de andre de spandex-kledde bolerne som løp rundt i en ring og lekte tøffe. Dette var jo også tema for en av fjorårets beste filmer fra USA, nemlig The Wrestler med Mickey Rourke. Men tilbake til saken, Gachi bôi. Med en slik premiss gikk (Rocky/Memento komedie) jeg altså inn for å se denne filmen. Filmen har mange morsomme scener, spesielt den først halvtimen, samtidig klarer den å flette inn endel bra mer alvorlige scener og gir en litt annen vinkling på hukommelsesproblemer selv om mye også ligner nevnte Memento. Noen scener og plotelementer funger dessverre ikke like bra og gjør filmen noe ujevn. Den starter ut som en ren slap-stick komedie men mot slutten dominerer de mer dramatiske sidene og humoren kommer i bakgrunnen. Selv om noe av alvoret fungerer bra så hadde jeg personlig ønsket at den kjørte humoren mer fullt ut. Noe av humoren blir også veldig ?uoversettelig? for et ikke-japansk publikum (tenker særskilt på endel dårlige ordspillvitser). Men det er samtidig plenty med underholdning for alle og enhver.

Saeko som spiller ?manageren? for wrestlingklubben Asako Asaoka er forøvrig svært kawai! Det generelt mange likanes og morsomme karakterer i Gachi bôi og spesielt kommentatoren under selve matchene er hysterisk morsom. Helt klart en bra og underholdende måte å bruke 2 timer på."