Hun finner ikke mamma, så full av barnlig pågangsmot og oppfinnsomhet går hun i gang med å ordne det selv. Det var befriende etter to filmer fulle av lidelse å endelig komme til en film med mye humor og smil fra en verden sett opplevd gjennom barns øyne og ører. For det er det virkelig snakk om her. Når lekedragen er et bombefly, så lager den bombeflylyder.

Men filmen er ikke bare moro heller fant jeg ut etter hvert. Den forteller litt av den samme historien som Forbidden Childhood, men ligner over hode ikke i formspråk. Der Forbidden Childhood slår deg i magen som en knyttneve, får Buddha deg til å le med barna, samtidig som du etter hvert tenker over de alvorligere undertonene også. For det er klare analogier til de voksnes verden. En detalj som virkelig slo meg var at analogien til og med er så gjennomført at barna som leker amerikanere til og med har bedre trekjepp-gevær enn barna som leker Taliban.

Å ha sett begge disse filmene på kort tid har virkelig vist hvor forskjellige filmer man kan lage av lignende situasjoner.