Den unge indianerkvinnen Fausta er blitt syk fra sin mors brystmelk. Sykdommen er en tilstand som kun gjør seg gjeldende hos kvinner som ble misbrukt og voldtatt under regimet i Peru i perioden fra 1980 til 2000, og for å beskytte Fausta mot overgrep har hun fått innført en potet i vagina. Når moren dør endres Faustas liv dramatisk. Hun må ut i verden, ta kontroll på eget liv og egen kropp, ta ansvar – poteten må ut.

The Milk of Sorrow er en merkelig historie, fortalt med en slags indiansk magisk realisme – lavmælt, enkelt og rolig, men også stramt, presist og med flotte bilder. Det er allikevel innlevelsen i Faustas situasjon som gjør filmen gripende. Selv om det er et tungt og vondt tema er dette en varm film. Filmens sluttscene er noe av det mest poetiske og symbolsk vakre jeg har sett på veldig, veldig lenge.

Ola Lund Renolen

Claudia Llosa er født i Lima i 1976. Hun studerte film og media i Madrid fra 1998 til 2001, med manus som hovedområde. Hun begynte å jobbe i peruviansk TV før hun etablerte sitt eget produksjonsselskap og debuterte som spillefilmregissør med Madeinusa i 2006.