En ung gutt er på vei inn i fengsel. Han strippes og fornedres. Han nekter å ta på seg fengselsuniformen, de kriminelles klær. Han ser på seg selv som en politisk fange, men behandles som en farlig terrorist. Samtidig er en velstelt man på vei ut fra sitt velstelte hjem. Han undersøker bilen nøye før han setter seg inn og vrir om tenningsnøkkelen. Han er nervøs, han er på vei til jobben i fengselet. Vi er i Belfast, det beryktede Maze-fengselet tidlig på 80-tallet. IRA fangene er inne i en tøff protest hvor de nekter å være mennesker fordi de ikke behandles som mennesker. De griser til alt, smører avføring utover veggene, nekter å vaske seg, de behandles som dyr og de velger å leve som dyr. Denne protesten var et bevisst trekk i kampen for å få status som politiske fanger. Den utviklet seg til de voldsomme sultestreikene hvor til slutt ni fanger sultet seg til døde.

Hunger er en sterk og svært ubehagelig film, men det er en viktig film. Når vi ser den er det nesten ufattelig å tenke på at det skjedde i Irland på 80-tallet, men det skjer nå også: Bildene fra Abu Ghraib-fengselet er nesten som i samme serie. En ekstrem film om ansvar. Hvem har ansvar? Hvem tar ansvar? Hvem stilles til ansvar?

Ola Lund Renolen

Steve McQueen (f. 1969) fra London har jobbet med film, foto, skulptur og installasjonskunst siden 1993. Blant hans mer kjente arbeider er filmene Deadpan (1997), som gjenskaper en scene fra Buster Keatons Steamboat Bill Jr. (1928), og Drumroll (1998).I 2008 produserte han et sett frimerker der ansiktet til dronningen er byttet ut med ansiktene til britiske soldater som omkom i Irak. Pr februar 2009 har Royal Mail ennå ikke gått med på å sette frimerkene i vanlig produksjon. Hunger er McQueens spillefilmdebut.