De to brødrene Danny og Jack bor sammen med sin mor, Else, som lider av sterke depresjoner. Danny unnslipper den klaustrofobiske tilværelsen ved hjelp av musikk, dop og kvinner. Når moren en dag dør må han ta seg sammen og ta seg av sin noe spesielle lillebror. Jack er en forstyrret ung mann som nekter å ta inn over seg at moren er død. Han finner sine helt egne metoder å takle savnet og ensomheten på.

Matthew Thompson har med sin debut som filmskaper laget en vidunderlig film om savn og kjærlighet. Det er på mange måter et dykk inn i et forstyrret sinn, men er like mye en film om brødre som nekter å gi opp hverandre. Dummy plasserer seg fint inn i en britisk tradisjon med quirky, nesten gotiske filmer. Tankene går til både Nicolas Roeg og Alfred Hitchcock. Etter filmen kan man tenke på hvordan det kunne gått hvis Norman Bates hadde hatt en storebror.

Torbjørn Grav

Matthew Thompson har regissert kortfilmene Sleep (2001) og Gone (2003), i tillegg til en del regiarbeid for fjernsyn. Det er nettopp fra fjernsyn han har sin bakgrunn, som utvikler av drama-dokumentarer, helt siden 1989. Dummy er hans sterke spillefilmdebut.